Grønlandshund (Grønlands sledehund)

Grønlandshunden er en eldgammel rase av nordlig sledehund, perfekt tilpasset arbeid under tøffe forhold. Grønlandshunder er hardføre, sterke og sunne, har et sterkt jaktinstinkt og en kjærlighet til frihet. De er ikke egnet til by- eller leilighetsliv.

Innhold

1 Opprinnelseshistorie
- 1.1 Hensikt
2 Utseende
3 Karakter og oppførsel
4 Utdanning og opplæring
5 Innholdsfunksjoner
- 5.1 Omsorg
- 5.2 Ernæring
6 Helse og forventet levealder
7 Å velge en grønlandshundvalp
- 7.1 Pris
8 Bilder

Opprinnelseshistorie

Opprinnelsen til grønlandske sledehunder er et spørsmål om gjetning og spekulasjon. De fleste kynologer tror de er etterkommere av de nordlige hundene som bebodde Ladogasjøen-regionen i steinalderen. De ankom Grønland med inuittene fra Canada. Det er imidlertid også mulig at spisshundtyper ankom med vikingene, som etablerte bosetninger på øyas sørkyst på 700-tallet.

I motsetning til mange andre slederaser utviklet grønlandshunden seg i et tøft, kaldt miljø med svært lite mat. Dette gjorde den hardfør, sunn og i stand til å overleve lange perioder uten mat. Mennesker selekterte sannsynligvis for lydighet og en sterk kroppsbygning. Det er mulig at de av og til paret seg med lokale ulver.

I løpet av de siste 100 årene har levekårene for grønlandske hunder, i likhet med menneskene på øya, blitt betydelig forbedret. Bruken av dem har også endret seg, og de har blitt mer sportslige. Gjennom målrettet utvalg og etablering av en standard har utseendet deres blitt noe mer ensartet. I dag er grønlandske sledehunder anerkjent av så godt som alle hundeorganisasjoner.

Hensikt

Grønlandshunden er en typisk nordlig sledehund med en kroppsbygning, temperament og pels som passer for dette arbeidet. Den er svært hardfør, har utmerket orientering, et sterkt flokkinstinkt og en vilje til å jobbe i et team under ledelse av en leder. Den er utmerket for ulike sledehunddisipliner på snødekte stier, men mindre på uasfalterte "sommerveier". Denne hunden er ikke egnet for andre populære sporter som f.eks. smidighet eller freestyle, som krever et høyt nivå av lydighet og en vilje til å adlyde eieren ubetinget.

Grønlandshunden er posisjonert som en følgesvenn for aktive mennesker og sledehundentusiaster, samt en lovende utstillingshund.

Grønlandshunden kan være en verdifull jaktkamerat. Den kan jakte både småvilt og storvilt. På Grønland ble de tidligere brukt til å jakte på sel, bjørn, reinsdyr og andre dyr. Dessuten gjør deres sterke jaktinstinkt det vanskelig å holde grønlandshunder i andre land sammen med andre dyr. På regelmessige turer kan de utgjøre en fare for hunder av mindre raser.

Video om rasen Grønlands sledehund (Grønlandshund):

Utseende

Grønlandshunden er en sterk og robust spisshund av spisstypen, designet for sledekjøring i tøft klima. Hanner er omtrent 60 cm høye ved manken, og tisper omtrent 50 cm. Standarden tillater noe variasjon i størrelse, så lenge den generelle harmonien og arbeidsevnen opprettholdes.

Hodeskallen er konveks og bred. Stoppet er ikke for skarpt. Snuten er kileformet, men ikke for smal. Øreflippen er stor, mørk eller leverfarget hos rødfargede hunder. Om vinteren kan pigmenteringen være redusert (kalt en "vinter"-nese). Leppene er stramme og tynne. Øynene er mørke, litt skrått ansatt, med et åpent, dristig uttrykk. Bittet er sakselignende. Kjever og tenner er sterke. Ørene er trekantede, små, oppreiste og avrundede i tuppene.

Halsen er relativt kort og svært muskuløs. Kroppen er sterk, kompakt, litt lengre enn høy. Ryggen er rett. Lenden er ganske bred. Krysset er skrånende. Brystet er dypt og bredt. Halen er høyt ansatt, krøllet over ryggen. Lemmene er sterke, muskuløse og svært kraftige. Potene er avrundede, ganske store, med sterke padder.

Pelsen er tykk med en velutviklet underpels og lange, stive, rette dekkhår. Håret på beina og hodet er merkbart kortere. Fargen er svært variabel, og bare albinoer blir diskvalifisert.

Karakter og oppførsel

Grønlandshunden vil sannsynligvis aldri bli særlig populær. Det er en spesialisert sledehund med en svært kompleks karakter. Den er viljesterk og robust, har en velutviklet luktesans, er utmerket til å navigere i omgivelsene sine og er ikke tilbøyelig til å vike for en utfordring. Den er generelt likegyldig til mennesker og viser bare hengivenhet til eieren og familiemedlemmer, først og fremst når den jobber sammen. Den er fullstendig uegnet for vakt- eller sikkerhetsarbeid, da den ikke er tilbøyelig til å beskytte mennesker, og enda mindre eiendom. Den behandler fremmede med forsiktighet og en viss grad av likegyldighet, selv om den noen ganger til og med kan være ganske vennlig. Den er svært sjelden intolerant. Generelt er disse hundene ikke aggressive mot mennesker. Det meste de er i stand til er å forsvare sitt territorium og kjærligheten til sin medhund.

Grønlandshunder trives i flokker der det er et hierarki og en kommandokjede, noe som ikke alltid respekteres. Kamper mellom hanner er vanlige, og hunner blir sjelden involvert i konflikter. Dette er viktig for eiere å vurdere. De må ha tilstrekkelig viljestyrke til å etablere lederskap. Grønlandshunder adlyder bare lederen sin.

Grønlandssledehunden er ganske sosial, men krever ikke oppmerksomhet. Den tåler ensomhet godt hvis den holdes sammen med andre hunder. Men hvis den behandles på denne måten, kan den miste tilknytningen og tilliten til mennesker. Den tolererer vanligvis eierskifter relativt godt, selv i voksen alder.

Til tross for sitt reserverte utseende, er grønlandshunden svært emosjonell og pratsom. De uttrykker sine følelser og ønsker gjennom et bredt utvalg av lyder: klynking, knurring, uling og alt i mellom. Eiere bemerker at grønlandshunder viser ulvelignende oppførsel. Det er ganske mulig at de krysset seg med sine ville slektninger på et tidspunkt.

Utdanning og opplæring

Grønlandshunden er svært vanskelig å trene; den er uavhengig, frihetselskende og uvant med å bli adlydt. Dessuten ser den ingen vits i å følge vanlige menneskelige kommandoer, langt mindre sirkustriks. Den adlyder bare eieren sin og, i mindre grad, andre familiemedlemmer, bare når den anser det som nødvendig. Å trene en hund med et slikt temperament vil kreve betydelig tid og tålmodighet. Trening og oppfostring av en grønlandshund krever streng disiplin; i noen tilfeller kan det til og med være nødvendig å bytte gulrøtter mot pinner.

Gode resultater kan bare oppnås gjennom regelmessig samarbeid som utnytter hundens naturlige ferdigheter og talenter.

Innholdsfunksjoner

Grønlandshunden er ikke egnet for innendørsliv og anbefales definitivt ikke for leilighet eller byliv. Den trives i kaldt klima og konstant arbeid. I hjemlandet holdes hunder i romslige innhegninger eller i bånd i nærheten av en kennel. Frittgående avl kan føre til rømming, ukontrollert paring og regelmessige slåsskamper mellom hunder. Takket være den tette underpelsen kan de lett sove i snøen i ekstrem kulde, men de tåler ikke varme så godt.

Grønlandshunder trenger å tilbringe mye tid utendørs, så de er ikke egnet for leilighetsliv.

Grønlandshunder regnes som best å holdes alene. Hvis de ikke holdes sammen med andre sledehunder, bør de i det minste leve sammen med andre store og mellomstore raser. Mindre raser regnes vanligvis ikke som likeverdige.

Omsorg

Hundestell på Grønland består av regelmessig børsting, inspeksjon, ørerens og klipping av negler, ettersom klørne ofte ikke slites raskt nok. De røyter kraftig, flekkvis, én gang i året – om våren, etter at frosten har gitt seg. Høstrøytingen er moderat.

Utstillingshunder blir sjelden badet, og det er ikke vanlig å bade sledehunder i det hele tatt.

Ernæring

Ernæringen bør være balansert og komplett, med tilstrekkelige nivåer av protein, fett og karbohydrater. Dette vil gjøre det mulig for valper å utvikle seg ordentlig, og voksne hunder å opprettholde tonen og tilstrekkelig muskelmasse for tungt arbeid.

Å overleve på minimale forsyninger er en saga blott for dem. I dag fôres hunder med tørrfôr, ferdigfôr eller naturlige produkter, grøt laget med kjøtt- eller fiskekraft, og kjøtt, innmat, fisk og meieriprodukter. Vitamin- og mineraltilskudd legges regelmessig til kostholdet deres.

Helse og forventet levealder

Naturlig utvalg har gitt grønlandske hunder eksepsjonell helse og et sterkt immunforsvar. Veterinærer anerkjenner rasen som en av de sunneste. Selv om noen arvelige sykdommer er rapportert, er forekomsten svært lav, i gjennomsnitt rundt 3 %.

Hoftedysplasi;
Gastrisk torsjon;
Eksem;
Kryptorchidisme;
Hypotyreose.

God helse eliminerer ikke behovet for å vaksinere hunder og gjennomføre standard veterinærforebyggende tiltak. Forventet levealder er vanligvis 11–13 år.

Å velge en grønlandshundvalp

Majoriteten av grønlandske hunder, omtrent 25 000 i antall, er konsentrert i hjemlandet. Utenfor Grønland finnes isolerte kenneler hovedsakelig i nordlige land: Norge, Danmark, Sverige og Canada. Denne situasjonen skyldes rasens unike egenskaper og vanskeligheten med å oppdra hunder i byområder og varme klimaer. Det finnes noen få grønlandske hunder i SNG-landene, men ingen profesjonelle kenneler.

Du bør kjøpe en valp fra en profesjonell oppdretter, helst fra en kennel tilknyttet en sledehundklubb, snarere enn fra en selger med et tvilsomt rykte som er oppført i en annonse. Dessuten må hunden fortsatt sendes fra utlandet, noe som er for problemfritt og dyrt til at man kan bli sittende igjen med "overraskelser" som manglende arbeidsevne, arvelige sykdommer, utseendefeil og så videre. Rasen er anerkjent av så godt som alle hundeorganisasjoner og er underlagt arbeidsprøver. Dette betyr at foreldrene til kullet, i tillegg til gode stamtavler, må ha arbeidsattester. Røntgenbilder som beviser fravær av hoftedysplasi er velkomne. Valper må ha tatovering, valpekort og veterinærpass med vaksinasjonsjournaler for alderen.

Pris

Prisen avhenger av mange faktorer. I gjennomsnitt koster valper av typen Greenland Sled Dog fra oppdrettere 1200 dollar. Voksne hunder som allerede har vist seg frem i løp kan koste så mye som 5000–6000 dollar.