Norsk Lundehund
Norsk lundehund er en svært spesialisert jakthund med en unik anatomisk struktur som gjør at den lett kan klatre i steiner og navigere i smale, svingete huler. Den har historisk sett blitt brukt til jakt på sjøfugl. Det er en liten, spisshundlignende hund med rødhvit pels, spiss snute og oppreiste ører. Dens karakter er energisk, munter og årvåken. Denne rasen er ganske sjelden.

Innhold
Opprinnelseshistorie
Lundehunder regnes som en av de eldste skandinaviske rasene. Det er kjent at lignende hunder allerede ble brukt til å jakte lundefugler i Lofoten på 1500-tallet.
Rasens navn kommer fra to norske ord: lunde, som betyr «blindvei», og hund, som betyr «hund».
Små hunder ble brukt til å jakte på lundefugler, som var en verdifull kilde til kjøtt og dun. Disse fuglene bygger reirene sine i vanskelig tilgjengelige fjellsprekker og dype huler. Lundehunder kunne snike seg inn på reirplasser og forsiktig bringe byttet tilbake til eieren sin. En god lundehund kunne jakte på rundt 70 lundefugler på en natt. De ble også brukt til å samle egg. Lundehunden kalles noen ganger en norsk laika, noe som ikke er helt korrekt. Den ligner ikke på en laika i utseende eller arbeidsstil, i motsetning til den norske laikaen. Norsk elghund eller Buhunda.
Siden midten av 1800-tallet har lundefugler blitt fanget med garn, noe som har eliminert behovet for hunder. Dessuten har bestanden i Nord-Norge sunket betydelig. Lundehunder overlevde bare på Værøy, hvor lokalbefolkningen verdsatte tradisjoner og beskyttet rasen mot krysning. Disse hundene tjente som grunnlag for rasens gjenoppliving på 1900-tallet. Etter mange tilbakeslag ble bestanden vellykket gjenoppbygd. Skandinavisk Kennelklubb godkjente rasestandarden i 1943. I 1961 ble rasen anerkjent av International Kynological Association under navnet Norsk Lundehund. I dag er det omtrent 2000 norske lundehunder over hele verden, hvorav omtrent en fjerdedel bor i Norge.
I dag er lundejakt forbudt, men lundehundenes unike ferdigheter har vist seg nyttige i en annen sammenheng. På Langnes lufthavn i Tromsø brukes tre lundehunder til å samle egg fra måker og andre fugler. Disse fuglene er kjent for å utgjøre en betydelig fare for fly, og å redusere antallet vil forbedre flysikkerheten.
Utseende
Norsk lundhund er en liten, spisshundlignende hund med en litt langstrakt kroppsbygning. Seksuell dimorfisme er uttalt.
- Høyden på manken til hannene er 35-38 cm, vekten er ca. 7 kg;
- Tispenes mankehøyde er 32-35 cm, vekten er omtrent 6 kg.
Ved nærmere undersøkelse blir det tydelig at den norske lundehunden har unike anatomiske trekk:
- Takket være den svært bevegelige nakken kan Lundehunden kaste hodet bakover slik at snuten berører ryggen;
- alle leddene i forbena er ekstremt mobile;
- pupillen til de gylne øynene er omgitt av en mørk kant;
- Ørebrusken er i stand til å trekke seg tilbake og folde seg, og lukker dermed øregangen tett.
- Forfotene er litt utovervendte og har minst 6 tær, hvorav 5 hviler på bakken. De indre tærne deler et felles ligamentsystem og muskler. Det er 8 puter i stedet for 5;
- Bakpoten er også utstyrt med 2 ekstra tær og 7 puter.
Alle disse egenskapene gjør at lundehunder kan være ekte klatrere, i stand til å klatre opp steiner, komme seg inn i smale sprekker i huler og svingete huler i blindveier.
Hodet er av middels bredde og har rene linjer. Skallen er lett avrundet. Stoppet er uttalt. Snuten er av middels lengde, kileformet, med en lett konveks neserygg. Bittet er sakselignende. Øynene er plassert litt skrått, ikke utstående, og er gulbrune i fargen. Ørene er trekantede, brede ved roten, oppreiste og svært bevegelige. Halsen er av middels lengde, sterk, med en merkbar krage.
Kroppen er litt langstrakt. Overlinjen er rett. Krysset er litt skrånende. Brystet er av middels bredde, ganske dypt og romslig. Magen er moderat opptrukket. Halen er ansatt moderat høyt, av middels lengde, godt pelset og bæres i en krøll eller hengende ned. Forbena er rette og moderat vinklede. Bakbena er ansatt ganske tett sammen, sterke og muskuløse. Potene er ovale og dreier litt utover.
Pelsen består av tett og ganske grovt dekkhår og en myk underpels. Håret på hodet og forsiden av bena er kort. Det er lengre på nakken, baksiden av bakbena og halen. Pelsen er alltid kombinert med hvitt, fra fawn til rødt med mer eller mindre svarte tupper.

Karakter og oppførsel
Norsk lundehund er vennlig, intelligent og nysgjerrig, og er en fantastisk familiehund og følgesvenn. Han er hardfør, energisk og munter, med et sterkt jaktinstinkt og et skarpt øye for sporing. Han kommer godt overens med eldre barn og liker aktive leker og apportering. Han er også kjent for sin evne til å plukke opp gjenstander med potene og leke med dem, som en katt. Han er knyttet til alle familiemedlemmer og er skeptisk til fremmede, men ikke overdrevent aggressiv.
Norsk lundehund er en dominant og selvsikker hund. Den kan være stridslysten med andre hunder, spesielt hanner. Den kan vise tennene, selv om motstanderen er større. Den kommer godt overens med andre kjæledyr og følger hakkeordenen strengt.
Lundehunden er sosial og selskapelig. Den kan være en følgesvenn på lange turer, lange turer og andre aktiviteter eieren måtte ha i tankene. Lundehundens karakter kjennetegnes av et snev av stahet og uavhengighet. Den er rask, målrettet og ganske selvstendig. Når den er trent riktig, er den lydig og eierorientert. Den er relativt lett å trene og liker alltid å jobbe med andre. Den er godt egnet for en rekke idretter, inkludert agility og freestyle. lydighet, sporing og annet.

Innholdsfunksjoner
Norsk lundehund tilpasser seg godt til en rekke levekår og klimaer. Den tåler kaldt vær godt og tåler ikke å bli overlatt til seg selv i lange perioder. Den krever lange turer og mental stimulering, muligheter til å løpe og samhandling med eieren eller andre hunder. Det er ikke et godt valg for en leilighet.
Det ideelle miljøet for en lundehund er en romslig hage med en flokk andre hunder av samme rase. Dette gir god tid på farten og muligheten til å utøve sine medfødte jakttalenter.
Omsorg
Det er ikke vanskelig å stelle en Lundehund. Hunden er i stand til å opprettholde sin egen hygiene. Eieren trenger bare å følge noen få standardprosedyrer:
- gre ullen med jevne mellomrom;
- bade en gang hver 3-4 måned;
- hold øynene og ørene rene;
- puss tennene regelmessig for å forhindre tannsteinoppbygging og andre tannproblemer;
- Klipp neglene regelmessig hvis de ikke slites av seg selv.
Det er ikke nødvendig å kle på en Lundehund. Noen eiere pakker imidlertid hundene sine inn i varme klær i kaldt vær, og i regnvær tar de på seg kjeledress og støvler for å beskytte dem mot fuktighet og smuss.

Forventet levealder i helse
Rasen regnes som velstående. Forventet levealder er 12–14 år. Noen lundehunder lider av en arvelig tilstand som kalles intestinal lymfangiektasi. Disse hundene anbefales støttende behandling, som inkluderer et fettfattig, proteinrikt og triglyseridrikt kosthold. Fettløselige vitaminer og kalsium foreskrives også.
I tillegg er rasen kjent for å være utsatt for hud- og pelssykdommer (vanligst demodikose, follikulitt og allergier). Noen klubber anbefaler å teste avlshunder for hofteleddsdysplasi, oftalmologiske sykdommer og patellaluksasjon.
Hvor kan man kjøpe en norsk lundehund-valp
De som ønsker å kjøpe en god valp fra en anerkjent oppdretter, bør starte søket sitt gjennom raseklubber: den norske (Norsk Lundehund Klubb), den sveitsiske (Svenska Lundehundsällskapet), den finske (Suomen Lunnikoirayhdistys ry), den amerikanske (Lundehund Association of America) og andre. Det er svært sjelden å finne en Lundehund til salgs-annonse på nettet.
Pris
Norsk Lundehundklubb har satt en anbefalt pris for en valp til 15 000 norske kroner (omtrent 1500 euro). Dette beløpet er gjennomsnittsprisen for en valp i Europa. Ifølge American Kennel Club koster en Lundehund-valp i USA i gjennomsnitt 500 dollar.
Bilder og videoer
Du kan se flere bilder av norske lundehunder i galleriet.
Video om rasen norsk lundehund
Les også:











Legg til en kommentar